Guide del 4: Prisen på Solenergi

Hvor mye koster egentlig solenergi? Hvordan kan man beregne prisen? Lønner det seg egentlig? I denne delen av Guiden skal vi ta for oss grunnlaget for prisberegning på energi produsert av solceller, i tillegg til å ta for oss et par eksempler fra virkeligheten.

Fornybar energi har i motsetning til fossil energi en marginalkost på 0. Det betyr at når man først har bygget anlegget, så koster det ingenting å produsere energien videre (med unntak av evt vedlikehold). «Brenselet» er gratis! Dette gjør det litt vanskeligere å beregne hva prisen på energien egentlig er. Det er hovedsaklig avhengig av tre ting:

  • Invisteringskostnad
  • Årlig energiproduksjon
  • Levetid

Man bruker ofte begrepet Levelised Cost of Energy (LCOE) for å beregne energipris for installasjonens energiproduksjon over dets estimerte levetid.

LCOE = (Invisteringskostnad + Vedlikehold + Brensel) / (Årlig energiproduksjon * Levetid)

Her må man også huske å rentejustere alle kostnader og inntekter.

For et solcelleanlegg har vi følgende parametere:

  • Invisteringskostnad:
    • Solceller
    • Invertere
    • Festeutstyr + kabler
    • Montasje
    • Elektrisk tilkobling
  • Årlig energiproduksjon:
  • Levetid
    • Solceller: Gradvis reduksjon av effektivitet, men vil aldri stoppe å produsere. 50-60 år er bevist [kilde].
    • Invertere: 10-15 år [kilde].

Et annet alternativ er å se på tilbakebetalingstiden for investeringen. For fornybar energi vil all energiproduksjon utover tilbakebetalingstiden være tilnærmet gratis!

Investeringskostnaden oppgis ofte i pris per W installert. Og man bruker all strøm selv til å erstatte forbruk fra strømnettet vil dette da gi en omtrentlig tilbakebetalingstid gitt av

Tilbakebetalingstid = Pris per W / (Strømpris * Strøm per W)

Om investeringskostnaden er 15kr/W og man antar strømpris på 1 kr / kWh og at anlegget produserer 1 kWh per W per år (typisk for sørnorge) vil man få en tilbakebetalingstid på 15 år

Strømpris

I beregningene over har det blitt brukt en forenkling av strømpris på 1 kr/kWh. Strømprisen består av en varierende del avhengig av spotpris på strøm i markedet, en energiavhengig og en effektavhengig nettleiekomponent, moms (25 %), el-avgiften på 19,26 øre per kWh  og energifondsavgiften (Enova) på 1,25 øre/kWh (per september 2022). Fra sommeren 2022 har nettleien blitt mer komplisert enn før. Les mer om nettleie hos Agder Energi.

Merk at Agder Energi har en tariff for plusskunder på 4 øre/kWh. Dette er det man får «ekstra» ved mating av strøm til nettet som plusskunde – i tillegg til spotprisen.

Spotprisen varierer mye, mellom år og sesong, men har de siste årene (før 2021) ligget på omtrent 30 øre/kWh. Fra februar 2021 til august 2022 har spotprisen i Sør-Norge steget fra 49 øre/kWh til 434 øre/kWh.

Når man selger strøm som plusskunde så får man betalt spotprisen (også under strømstøtteordningen anno 2022). Man må altså ikke betale noe nettleie eller noen annen avgift for strømmen man selger på nettet. Tvert i mot får man et påslag på spotprisen på 4 øre/kWh fordi man reduserer tapet i nettet. Dette betyr, hvis vi ser bort fra strømstøtteordningen anno 2022, at hvis du hadde et 10 kW anlegg i sørnorge i august 2022, og du produserte f.eks. 1400 kWh (anslag basert på egenproduksjon), og du kunne solgt disse for 438 øre/kWh, så ville du tjent/spart rundt 6132 kroner bare denne måneden. Det faktiske tallet for august 2022 er mindre enn 6000 kroner av to grunner: 1) spotprisen varierer fra time til time, og det er som regel lavere priser midt på dagen. Du vil dermed sannsynligivs få en «oppnådd pris» (se avsnitt under) som er lavere enn gjennomsnittsprisen. 2) Pga. strømstøtteordningen så er ikke dette regnestykket riktig, fordi strømforbruket du «fortrenger» med egenproduksjon ikke er så dyr som den ville vært uten strømstøtteordningen. Mao: regnestykket er riktig hvis du selger alle 1400 kWh til 438 øre/kWh og ikke bruker noe av det selv. Videre: Som privatperson med solceller vil det i 2022 lønne seg å flytte forbruk til når solen ikke skinner, fordi man tjener mye mer på å selge strøm enn man sparer på å fortrenge forbruk.

Om man har installert solcelleanlegg og forbruker all strømproduksjonen selv erstatter man både nettleie og spotpris. Når spotprisen lå på 30 øre/kWh sparte man med andre ord ca 1 kr/kWh når man brukte egenprodusert strøm. I august 2022 sparte man omtrent 2,4 kr/kWh (ca. 6 kr/kWh i spotpris, nettleie og avgifter – 3,6 kr/kWh i strømstøtte).

Om man derimot produserer mer enn man bruker selv får man kun spotpris samt plusskundetillegg. I 2015 var dette ca 34 øre/kWh. I august 2022 så er dette altså 438 øre/kWh. Vi håper og tror ikke at 438 øre/kWh er en pris som holder seg over tid. Men at spotprisene kommer ned på 30 øre/kWh innen få år har vi ingen tro på. En spotpris på over 1 kr/kWh kan vi nok vente oss i flere år framover.

Det er derfor ikke uten grunn at etterspørselen etter solcelleanlegg har skutt i været det siste året. De aller fleste leverandører har lange leveringstider. Hvis man ønsker å få med seg produksjonssesongen neste sommer er det altså ingen tid å miste – dette er virkelig tiden for å skaffe seg solceller!

Oppnådd pris på solgt strøm

Oppnådd pris kan defineres som det du faktisk tjener/sparer per kWh. Hvis du i en gitt time produserer og selger 1 kWh til 438 øre/kWh, så har du en oppnådd pris på 438 øre/kWh. Hvis du i neste time produserer 1 kWh og forbruker den selv, så vil du (i en gjennomsnittlig time i august 2022) få en oppnådd pris på ca 240 øre/kWh. Den totale oppnådde prisen i disse to timene er (240 øre/kWh * 1 kWh + 428 øre/kWh * 1 kWh) / 2 kWh = 339 øre/kWh.

Altså: I en gitt periode er den oppnådde strømprisen til et solcelleanlegg lik summen av sparte strømkostnader og fortjeneste på salg av strøm, delt på mengden produsert energi. Poenget er at oppnådd strømpris ikke er det samme som gjennomsnittlig spotpris. På den ene siden er spotprisene ofte lave midt på dagen (pga. mye solkraftproduksjon i nabolandene våre, spesielt Tyskland) når solproduksjonen er størst, og dette trekker ned oppnådd pris. På den andre siden bruker du en del av strømproduksjonen selv, og da sparer du nettleie og avgifter i tillegg til spotprisen. Dette trekker opp oppnådd pris (med mindre man har en strømstøtteordning). Det er den oppnådde strømprisen man må bruke hvis man skal regne på fortjeneste på et anlegg, ikke gjennomsnittprisen. Det er jo selvfølgelig vanskelig å vite hva du kan forvente av oppnådd strømpris på forhånd, men som en tommelfingerregel kan man si at den er høyere enn gjennomsnittlig spotpris (med mindre man har en strømstøtteordning – da er den lavere).

Eksempel 1: LCOE for mellomstort solcelleanlegg anno 2022

Her bruker vi data fra eget anlegg som et eksempel. Dette består av 16 paneler á 370 W, totalt 5.92 kW installert effekt.

  • Investeringskostnad
    • Solceller = 16 x 1500 kr = 24.000 kr
    • Invertere og festeutstyr = 35.800 kr
    • Montasje = 0 kr (gjorde alt selv)
    • Elektrisk tilkobling = 16.544 kr
    • TOTALT = 76.344 kr
  • Årlig energiproduksjon
    • Forventer omtrent 5800 kWh (litt ugunstig installasjonsvinkel)
  • Levetid
    • Solceller: 30 år (bruker dette i beregning ennå reell levetid nok er MYE lenger)
    • Invertere: 15 år.

Om vi antar nullrente (om vi antar at energiprisen stiger med inflasjon er det en OK antagelse), samt at inverterne koster 25.000 å bytte (jeg vet ikke faktisk pris fordi invertere og festeutstyr kom på samlet regning), så får vi en Levelized Cost of Energy på:

Strømpris = (76.344 kr + 25.000 kr) / (5800 kWh/år * 30 år) = 58 øre/kWh

I tillegg kommer ENOVA-tilskuddet på 7.500 + 2.000 kr / kW installert effekt opp til 47.500. Dette tilsvarer 19.500 kr.

Strømpris (med ENOVA støtte) = 47 øre/kWh.

Dette er altså et godt stykke over strømpris ved vannkraft (ca 10-20 øre/kWh), men mye billigere enn å kjøpe fra nettet (ca 1-7 kr/kWh).

Pris per W er 9,6 kr (ikke medregnet vedlikeholdskostnader). Dette gir en tilbakebetalingstid på under 5 år gitt en oppnådd pris (fortjeneste per kWh) på 2 kr/kWh.

Eksempel 2: Stort solcelleanlegg (anno 2016)

Den billigste (per 2016) installasjonen i Norge kom på Asko sitt lagerhus i Lillesand i løpet av april 2016. Med installert effekt på 720kW og en innstallasjonskostnad på 10 millioner kroner får man 13.9 kr/W. I artikkellen står det at man regner man med en netto pris på 12.65kr/W. Dette må da være fratrukket grønne sertifikater, evt noe mindre enn 10 millioner i investeringskostnad.

Et viktig punkt her er at dette er et fryselager. Det vil si at det bruker mest strøm på varme dager, altså når det også er mest sol. Et utmerket eksempel på fornuftig bruk av solenergi også i Norge, på tross av lave energipriser.

Tilsvarende som i eksempelet over får man da en tilbakebetalingstid på rundt 13 år, noe som må sies å være svært bra på i Norge, og viser at solceller også her til lands kan være konkurransedyktig på pris og en fornuftig investering.

Tilslutt en «reminder» fra professor ved NTNU, Gabriella Tranang lånt fra et intervju på Energi og Klima sine nettsider.

Alle må «face the facts». Solenergi blir kjernen i det nye energisystemet som vokser frem

– Gabriella Tranell, Energi og Klima, 16. desember 2015

2c2b0c_01_2015_innmat_091115_side_36
Prisutvikling på solenergi og batterier, og prognose for utvikling, sakset fra magasinet 2°C av Norsk Klimastiftelse (ref)

Prisen på solenergi går bare en vei: nedover.


2 kommentarer om “Guide del 4: Prisen på Solenergi

  1. Jeg har nettopp fått i drift nytt anlegg i Kristiansand. 11 paneler på flatt tak, montert øst/vest med 10 graders helning. 3,52 kWp. Når det gjelder å forbruke det produserte om sommeren gir Agder Energi Nett foreløpig 1 kr per kWh levert ut, så inntil videre er det helt greit. Dersom de betingelsene endres er planen å sette timer på varmtvannsberederen slik at den kobles inn kun midt på dagen. Jeg forventer da å forbruke selv det meste av det som produseres.

    Likt av 1 person

  2. «Dette er altså et godt stykke over strømpris ved vannkraft (ca 10-20 øre/kWh), men mye billigere enn å kjøpe fra nettet (ca 1 kr/kWh).»

    Hva betyr det her?
    Er det noen som får kjøpt vannkraft til 20 øre uten nettleie?

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s