Solcellekysten

Hjertet i et solcelleanlegg er åpenbart solcellepanelene. Men det er flere andre deler som trengs for å få et solcelleanlegg til å fungere. Denne artikkelen tar for seg et typisk anlegg og eksemplifiseres gjennom det jeg selv har montert på taket.

Hva betstår et solcelleanlegg av?

• Solcellepaneler – lager strøm
• Vekselretter/inverter – konverterer strøm fra lavspent likestrøm til 230V vekselstrøm (nettspenning)
• Takfester og lister
• Ekstra kabler
• Evt. energilogger

Solcellene:

Om du har gjort korrekte forberedelser har du allerede satt begrensninger på størrelsen på anlegget, dvs hvor mange kW du vil det skal være som igjen bestemmer hvor mange solceller du trenger. Et typisk solcellepanel per 2022 er 1.05×1.75 m og gir 350-400 W. De kommer dog i flere størrelser og virkningsgrader, så både størrelse og effekt kan avvik fra dette. De største variasjonene i effekt kommer av forskjell i størrelse. Deretter spiller virknigsgrad/effektivitet en rolle. Polykrystallinsk silisium har som regel en lavere virkningsgrad, men er billigere enn de mer effektive enn moduler basert på monokrystallinsk silisium. I dag er de fleste paneler basert på monokrystallinsk silisium. Det er som regel en tradeoff mellom pris og effektivitet. Går man opp i pris så får man flere Watt per kvadratmeter, men prisen per Watt på panelene alene går mest sannsylig opp. Hvis total installasjonskostnad (inkludert montasje, vekselrettere og monteringsutstyr) er stor kan det lønne seg å gå for dyrere paneler, fordi panelenes andel av kostnaden er mindre enn hvis totalprisen er lav. Hva som lønner seg varierer fra tilfelle til tilfelle. Om du monterer panelene selv vil det stort sett lønne seg å gå for panelene med lavest pris per Watt.

Invertere:

Nest etter solcellene er det inverterene som er viktigst. Disse konverterer lavspent likestrøm (30-40V) fra modulene til høyspent vekselstrøm.Her kan man gå for én enkelt inverter (strenginverter) som gjerne plasseres inne i huset/garasjen og som solcellene er koblet til. Denne bør da være riktig dimensjonert i effekt og spenning (ikke for stor, ikke for liten) for å unngå unødig merkostand. Alternativt kan man bruke flere mikroinvertere som man panelene inn i, ofte 2 eller 4 paneler per inverter. Man kobler så mikroinverterne i serie i nærheten av solcellene (typisk på taket) og trekker 230 V ledning ned til sikringsboksen. Den største fordelen med mikroinvertere er at du kan montere disse selv, fordi spenningen på DC-siden (solcelle-siden) av inverterne aldri kommer over 48 Volt. En annen fordel med mikroinvertere er at de er modulære, noe som gjør dem mer fleksible i forhold til kapasitet – de håndterer kun 1-4 solceller hver og man enkelt kan oppgradere med flere solcellepaneler etterhvert uten å måtte skifte inverter.

Takfester og kabler:

Som regel vil et tilbud som hentes inn fra profesjonelle leverandører inkludere alt du trenger av monteringsutstyr. Forsikre deg om at monteringsutstyr er kompatibelt med ditt tak og hvordan du planlegger anlegget (hvor mange rader/kolonner med solceller).

Energilogger:

For mange eiere av solcelleanlegg er det viktig å ha oversikt over produksjonen. Her finnes det mange muligheter som enten er endel av pakken og følger med inverter, eller må kjøpes separat. Man kan jo i tillegg installere en energimåler for forbruket og begynne å tilpasse forbruk til produksjon for å utnytte potensialet i solcelleanlegget fullt ut!

Eksempel på deler som ble anskaffet for et 1,56 kW anlegg i 2015:

• 6 x REC Peak Energy 260W
• 3 x APS YC500A 500W Microinverter
• 4 x 3.1m aluminiumsprofiler
• 16 x taksko/fester + skruer og muttere
• 10m 1.5mm2 tilkoblingskabel m/ kontakt
• APS ECU (Energy Communication Unit)
• Efergy Engage hub+ sensor

Neste del av guiden vil ta for seg montasje av anlegget som beskrevet over.