Fasit solåret 2016 – hva med 2017?

Tradisjonen tro har nå Multiconsult endelig sluppet tallene for hvor mye solcellepaneler som ble installert i Norge i 2016. Vi er allerede i slutten av februar, og man kan begynne å lure på hvorfor det tar så lang tid å samle sammen disse tallene. Men så viser det seg altså at årsaken er en VANNVITTIG økning i installert kapasitet i Norge i 2016 – i nær alle markedssegmenter.

skjermbilde_akkumulert-solkraftkapasitet-i-norge

I fjor på denne tiden spådde vi en økning på mellom 1-2 MWp installert kapasitet i boligmarkedet. Dette ble altså forbigått med glans og fasiten viser at hele 3 MWp ble installert på norske boligtak i 2016 (mot 0.7 MWp i 2015) – en firedobling fra fjoråret!

Ellers er økningen aller størst bland næringsbygg, som så en økning fra 2.5MW i 2015 til 11.5MW i 2016. Det er nok er gevinsten, og dermed tilbakebetalingstiden, for øyeblikket er kortest, da strømforbruket sammenfaller godt men solstrømproduksjonen (særlig for fryselagre).

installerteffektsolceller2016.png

Prisen på solcelleanlegg har også falt betydelig med 20% og har nå en snittpris på 15 kr/W installert effekt. Kanskje viktigere er det å se på variasjonen på mellom 9 og 21 kr/W. De nedre prisene sier noe om potensialet, da mange anlegg ikke alltid installeres på de mest gunstige stedene og derfor bidrar til å dra opp snittprisene. 9 kr/W er svært lav pris, og man kan regne med tilbakebetalingstid på omtrent 9 år. Ingen dårlig investering!

Spådom 2017

Det er umulig å spå fremtiden men noen som helst form for nøyaktighet. Spådommen for 2016 viste seg å være kraftig feil, og bommet med en faktor på to. Som regel er det bedre å bomme med noe nøkterne analyser slik at man kan bli positivt overrasket. Så la oss prøve med en nøktern analyse igjen:

Tilgjengelig areal: 3 MWp tilsvarer at 600 boligeiere bygger ut et anlegg på 5 kWp på sitt tak (ca 30 m2). I Norge har vi i overkant av 2 millioner privatboliger. Dvs at i underkant av 0,3 promille av norske tak i fjor ble dekket med solcellepaneler. Det er med andre ord svært mange tak igjen å ta av!

Pris: Som tidligere omtalt er det å installere solcellepaneler en form for binding av strømprisen. Man sikrer seg mot evt fremtidige prisøkninger på strøm ved å produsere større deler av den selv. Med en tilbakebetalingstid på 10 – 15 år og en forventet levetid på 25 år eller mer har man sikret seg en strømpris på 50-100 øre/kWh. Da er det bare et spørsmål om tid før flere ønsker å sikre seg. Nye løsninger for kjøp, som Otovos abonnementsmodell, vil gjøre terskelen ennå lavere for folk som ikke er spesielt teknisk interesserte.

Smartmålere: I løpet av fjoråret startet ut rullingen av såkalte smartmålere (AMS-målere, toveismålere, digitale strømmålere – kjært barn har mange navn..), og mange vil få disse installert i 2017/2018. Hva vil dette bety for ønske om å produsere egen strøm? Jeg skreiv om smart styring av strøm for litt siden. Dette er svært aktuelt for eiere av solcelleanlegg, da man får mest mulig igjen for den strømmen man selv produserer. Men dette vil muligens også gjelde andre veien – har man en smart strømmåler vil man kanskje se mulighetene i produksjon av egen strøm og styring av bruk for å unngå effekttopper og periodevis høye strømpriser. Også her begynner det å dukke opp interessante produkter, som Smart Energi sine løsninger for solcelleanlegg koblet til styring av strømforbruk i «det smarte hjem».

Utvalg av produkter: Det dukker stadig opp nye tilbydere av solcelleanlegg og løsninger, og også de store strømselskapene ser mange av fordelene med å lag kundene produserer egen strøm og dermed få et større eierskap til strømforbruk generelt (f.eks LOS solstrøm). Større, mer profesjonelle og flere tilbydere betyr lavere priser for oss som forbrukere, samtidig som at kunnskapen til leverandørene øker betydelig. Risikoen blir dermed også redusert, og man kan med trygghet få solceller installert på taket uten å måtte vite alt om det tekniske  (som denne nettsiden jo tar utgangspunkt i at man ønsker å gjøre!).

Om man ser på totalen av punktene over, er det naturlig å anta at økningen fra 2015 til 2016 bare kommer til å fortsette. En ny firedobling er kanskje i overkant optimistisk, men at man kan bevege seg opp mot 1200-1500 nye boliger dekket med solcelleanlegg, tilsvarende omtrent 6 – 8 MWp, er slett ikke urealistisk.

Det eneste som er sikkert er at sola kommer til å skinne like mye i 2017 som i 2016. Jeg er overbevist om at det blir nok et godt sol-år på solcellekysten!

Reklamer

En kommentar om “Fasit solåret 2016 – hva med 2017?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s