Solcellekysten

En forkortet utgave av innlegget ble publisert i Fædrelandsvennen 21. desember 2016 (+) som et svar til Stein Bergsmarks kronikk (+)  om hvorfor solstrøm ikke bør vurderes i Norge (en tilsvarende kronikk kan leses her).

I en kronikk 14. Desember gjentas mye av kritikken solstrøm, og subsidiering av dette, blir møtt med i Norge. «Vi har allerede mer enn nok fornybar kraft», «Solstrøm er mye dyrere enn utbygging av vannkraft», «Solstrøm i Norge har en ubetydelig klimaeffekt», «Det finnes mange andre lavthengende frukter for energieffektivisering i boliger» for å nevne noen. I en tilsvarende kronikk fra samme artikkelforfatter datert 9. juni i fjor er mange av de samme argumentene nevnt, og i vårt svar datert 15. juni prøvde vi å gi gode argumenter for at man fremdeles burde subsidiere solstrøm i Norge en periode, og hvorfor solstrøm også er fornuftig i et norsk perspektiv sett fra forbrukers side.  Vi kunne gjentatt diskusjonen og dermed sluttet sirkelen nok en gang, men vi anser det mer fruktbart for deg som leser å komme med en korrekt og oppdatert statusrapport. For utviklingen skjer utrolig fort innen prisbildet på solstrøm og det er svært vanskelig å henge med i svingene.

Siden sist

På de 18 månedene som har gått siden vår siste meningsutveksling har det skjedd endel på solstrøm-fronten både i verden og i Norge som er verdt å nevne. Solcellepaneler har falt ytterligere i pris og koster nå rundt 3.3 kr/W, noe som tilsvarer, om man skal legge til grunn Enovas måte å regne på, rundt 33 øre/kWt her til lands. I Norge er panelprisen bare en brøkdel av totalkostnaden på grunn av lite marked, men dette er også i ferd med å endres. Prisen på ferdig installerte solcelleanlegg i Norge (Sørlandet) har falt fra snittpris på 160 øre/kWt i 2015 (Enova/NVE) til mellom 60 og 120 øre/kWh i dag. Dette er ferske tall fra Bjørn Thorud i Multiconsult som også er de som leverer tallgrunnlag til Enova. Tallene NVE opererer med fra 2015 er ikke lenger gyldig, så fort går utviklingen.

Forbrukerperspektivet

Sett opp mot spot+nettleie på omkring 90 øre/kWt (og ifølge Statkraft rundt 130 øre/kWt i 2030) kan i visse tilfeller solstrøm allerede i dag være en lønnsom investering for den enkelte forbruker. Man kan se på det som å binde strømprisen over 25 år eller mer. Storskala solkraft på norske industribygg/lager er i dag lønnsomme ved bruk av grønne sertifikater, det vil si at det behandles likt som ny vann og vindkraft. Et eksempel er ASKO Lillesand sitt solstrømanlegg installert tidligere i år som produserer like mye strøm som et lite norsk vannkraftverk.

Samtidig med et voldsomt prisfall ser vi mange spennende nye løsninger dukke opp. Med toveis strømmålere og nye prissystemer for både strøm og nettleie vil det bli mye mer aktuelt å styre forbruket aktivt, enten med batterier, med smarte styringssystemer eller ved å produsere noe av strømmen selv. Allerede nå ser vi energiselskaper som tilbyr både solenergiløsninger og betaling for den solstrøm man selv ikke bruker (på sommerstid) på 80 øre/kWt eller mer. Her kan vi forvente en enorm utvikling de neste årene som vil komme oss forbrukere til gode.

I Norge er solstrøm først og fremst et ENØK tiltak som integreres i bygget og er dermed aktuelt ut fra hver enkelts forbrukers perspektiv. Et perspektiv som litt for lett blir neglisjert når vi snakker om solstrøm kontra andre strømkilder. Solstrøm er ikke tenkt å erstatte andre ENØK tiltak som isolering og varmepumpe, men er et svært godt supplement, og helt nødvendig skal vi nærme oss ønske om (netto) nullenergihus i fremtiden.

Kraftoverskudd og nettbelastning

Trenger vi så alt dette ekstra overskuddet av strøm på sommeren? Som artikkelforfatteren er inne på utgjør det en svært liten prosentandel av totalt energibruk og vil derfor fint kunne lagres i vannmagasinene, selges som kortreist strøm til naboen eller via kraftkabler til utlandet, noe vi alle tjener på.

Beregninger gjort av Multiconsult presentert ved Cleantech Agder konferansen i fjor viser at om man plasserte solceller på alle tak i Norge ville dette utgjøre omtrent 15 TWh, altså 10% av total strømproduksjon i dag. Videre ville man med utnyttelsen av fasadeareal kunne produsere opp mot 25 TWh. Fasadeintegrerte solcelleanlegg passer veldig godt når sola står lavt i horisonten – som på en norsk vinter. Med stadig nye spennende bygningsintegrerte løsninger for solstrøm vil man kunne erstatte tradisjonelt taktekke og dyre glassfasader og dermed gjøre solstrøm lønnsomt også her.

Solstrøm er distribuert kraft og produserer strøm så nærme forbruket som mulig. Det reduserer belastning på nett og fører dermed til forlenget levetid. Samtidig reduseres effekttopper på sommerhalvåret og er med på å stabilisere nettet, noe man allerede i dag erfarer i Tyskland som har et av de mest stabile kraftnettene i verden. Dette har også en verdi.

For å oppsummere:

Skal man vurdere solstrøm i Norge må man bruke et riktig perspektiv og prisbilde – et prisbilde som er i stor endring og priser som reduseres måned for måned. Solstrøm bør ikke sees på i et AS Norge perspektiv, men vurderes ut ifra hver enkelt forbrukers behov og ønsker. Ta kontakt med din lokale energileverandør eller solcelleforhandler for å få et tilbud (se f.eks. finnsolenergi.no), så kan du selv finne ut om det lønner seg for deg eller ikke.